Den vidunderlige og varierte landsbygda, ennå uberørt, er Skopelos største hemmelighet. De som allerede har gjort oppdagelsen vender tilbake om og om igjen, ved enhver anledning.

Det ideelle klimaet, ganske regnfullt fra november til desember, i kombinasjon med det fruktbare jordsmonnet, opprettholder en frodig vegetasjon. Høyder dekket med naturlige tykke skoger av pinje og andre ville tresorter skifter med olivenlunder, hager av plomme- eller mandeltrær og vinmarker.

Harpiks, kull, kastanjer, matolje, oliven, svisker og vin har vært kilde til øyas velstand i århundrer. I april og mai er hele øya dekket av ville blomster (fresia, orkideer, valmuer, iris etc).

Stedegne vekster og krydderurter vokser i overflod, avhengig av sesong: kamille i juni, oregano i juli, salvie i august, krokus i oktober, rosmarin og laurbær hele året.

Bortsett fra landsbyene er resten av øya sparsomt bebodd, og det er nok av steder det er verdt å utforske. Det er vel verdt å trekke på vandrestøvler og prøve de interessante rutene som er foreslått i Skopelos map.

Du kan ta føttene til hjelp eller til og med leie bil eller moped for å besøke de forskjellige gamle klostrene, skogene og kildene, de arkeologiske feltene, de tradisjonelle svisketørkeriene og de originale landsens husene. Overalt kan du glede deg over en fabelaktig utsikt.

Det er også glimrende muligheter for vandrere, ettersom kilometervis av gamle eseltråkk går på kryss og tvers av øya, gjennom skoger og olivenlunder. Det er godt drikkevann over hele øya, så hvis du føler deg tørst når du er ute og spaserer, ikke nøl med å benytte deg av kilder langs veikanten.

Vær oppmerksom på at de bebodde klostrene - som er stengt mellom 14.00 og 17.00 - foretrekker at kvinnelige besøkende bærer lange skjørt, og slike kan lånes hvis du skulle ha glemt det!

Hvis du av en eller annen grunn er ute og spaserer uten kart og mister retningen, er et nyttig tips å se seg om etter et alter eller til og med en kirke. Med nesen pekende mot altertavlen ser du østover.